Tveten Garsrud Samdrift

Øivind Østby og Kjetil Berntsen sitter i det koselige birommet i tilknytning til fjøset. Her er det rent og ordentlig, med bord og stoler og et vindu hvor man kan følge med på VMS™en som etter 20 år går taktfast, og ser like fin ut som da den var ny. Det er lett å se at Øivind er nøye med vedlikeholdet på gården.

På den ene veggen har Øivind tegninger som ble laget av klassen til en av sønnene hans, da roboten skulle monteres.Her er det mange kreative forslag til hvordan en melkerobot kunne se ut. - De hadde aldri sett det før, så de ante ikke hva det var, ler Øivind. Kjetil nikker: - Ingen visste hvordan dette var eller kunne vite hvordan det kom til å se ut eller være.

Stor skepsis til roboter i fjøs

Begge forteller at det var nok av kristiske røster da den første melkeroboten skulle moteres i Norge. -Hvis du går 22 år tilbake i tid og du sa en kunne melke en ku i en robot, så var det nesten så folk ikke trodde på deg, sier Øivind. -Det var det vi egentig stod å forsvarte, at dette faktisk funker! De fleste ville ikke akseptere at dette ville fungere bra, minnes Kjetil.  Øivind forteller om mye negativ omtale: - Det var negative artikler i alle landbrukets organer, om bakterieoproblemer og celletallsproblemer. Det var også et spørsmål om det var moralskt forsvarlig, og den gang fikk vi ikke bruke ordet robot. Det var ansett som kynisk og kaldt. Kua som hadde fått personlig pleie, hadde eget navn og som en hadde et forhold til, skulle plutselig bare bli et nummer i rekken. Så norsk etisk råd var på besøk hos meg for å sjekke ut dette her. Det etiske aspektet var nøye vurdert, kan Øivind fortelle.

Hektisk oppstart

De kan fortelle om en intens oppstart av Norges første melkerobot. - Det ble jo veldig hektisk i oppstarten fordi vi måtte jo slå konkurrenten og komme i historiebøkene! Vi ble 14 dager før konkurrenten. Det var veldig stort å få være den første og det betydde mye, sier Øivind. - Når roboten kom med presenning over seg og vi fikk pakket den ut, det var spesielt, minnes Kjetil.

I andre etasje over fjøset har Øivind et hyggelig visningsrom, med sofagruppe og spisebord. Kjetil forteller at han overnattet her oppe når VMS™en skulle kjøres i gang: - Vi sov ikke så lenge da, for vi satt i gang med melkinga ganske tidlig på morgen. Vi hadde jo lyst til å melke ku!, ler Kjetil.

29. august, 2000 ble første ku i Norge melket i en melkerobot. Kjetil forteller: - Jeg husker veldig godt at jeg satt å lærte inn speneposisjonene til den første kua, og da roboten skulle sette på selv og den satte på alle fire spener, da var det applaus her!Øivind kan huske hvor godt alt fungerte ved oppstart: - Innkjøringa gikk utrolig bra. Det gikk 2, 3 dager og så var kuene kommet inn i en god rutine. Vi sa egentlig at vi ikke skulle ha montering i august, på grunn av treskinga, men vi kjørte i gang i august. Monteringen og oppstarten av roboten, hemmet oss ikke i det arbeidet. Det gikk utrolig smidig og oppstarten var veldig, veldig bra!

Norges først Melkerobot fungerte og det gikk over all forventning. Men siden dette nettopp var første melkerobot montert i Norge, var det viktig å sikre at driften kunne gå sin gang om det skulle skje noe med roboten. I påvente av at roboten skulle komme, hadde det blitt installert en melkestall. –Vi regna med at den skulle stå en stund så vi hadde backup, men den reiv vi etter en uke, kan Kjetil fortelle. Øivind legger til: - Det var veldig tema og ha noe i reserve tilfelle roboten stoppet. Men vi hadde ikke mange stopp. Det har vært to, tre kritiske stopp i hele robotens karriere.

Ny hverdag med melkerobot

Etter oppstarten fikk samdriften en ny hverdag: -Alt ble mye lettere, og vi gikk inn  et vaktsystem med en uke av og en uke på, så det ble en helt ny måte å jobbe på. Den største forandringen var bedre jurhelse. Før vi fikk roboten var vi veldig plaga med mastitt. Den ble mer eller mindre borte, og i dag er det kun 2-3 tilfeller i året.

-Kostnadene var høye til å begynne med, så det var ikke noe stor lønnsomhet for oss i begynnelsen. Men mitt argument var holdbarheten på roboten, og jeg påstod hardnakket at denne kunne jo vare så lenge som helst! Og så var det dette med lønnsomhet. Jeg mente du kunne spare en stilling og kanskje forlenge din yrkesaktive karriere. Det følte jeg var et viktig argument, og nå er jeg snart 70 år og jeg holder på enda. Hadde jeg stått i melkegraver, så hadde jeg nok måtte gi meg for 5 år siden. Det ligger god økonomi i å kunne holde på fem ekstra år. -Du har jo fått bevist argumentene dine, sier Kjetil. Øivind ler: - Det synes jeg er veldig gøy! Får du med deg fem ekstra år med inntekt, så har du egentlig betalt den roboten og vel så det. Jeg kunne selvfølgelig holdt på lenger også, men hele fôrsystemet, møkkaskrapene og så videre, det er slitt alt sammen. Det har gått i 20 år, og det er jo fantastisk!

Strømmet til for å se melkeroboten

Det var stor interesse for roboten. Øivind forteller at folk kom fra fjern og nær for å se den med egne øyne: - Det kom bondelag og folk fra hele landet, - i busser.  Og det var folk fra utlandet, Japan og USA. Folk reiste 50 mil for å se en melkerobot. Det var en sensasjon! Folk trodde det ikke, og mente det ikke var fysisk mulig, sier Øivind.  Han kan fortelle om en japaner som la seg ned på gulvet i fjøset for å vise hvor rent et fjøs kunne være. DeLaval har vært stolte av å kunne vise frem Tveten Garsrud til kunder og besøkende fra hele verden. Øivind viser fram fjøsets godt brukte gjestebok: -Her er det en del historie, og mange besøk. Det dabbet selvfølgelig av, men det var besøk her i mange år etter oppstarten.

-Denne roboten markerte et skifte i landbruket. Et standard fjøs i dag er en melkerobot og 500 tonn omtrent. Så den satte en ny standard for norsk melkeproduksjon, sier Øivind. Kjetil bryter inn:  - Ja, roboten gjorde det, men det dere gjorde her med fjøset, satte også en ny standard for hvordan folk ville ha det i fjøset. Før tråkka folk inn med støvler, men når de kom hit så de at det går faktisk an å ha det rent og fint i et fjøs med gode rutiner.

Etter oppstarten i 2000 driftet Øivind Østby og Kristian Garsrud sammen i mange år. Men etter at Kristian døde i en arbeidsulykke har Øivind vært alene de siste 8 årene. Samdriften har vært god. I full drift hadde de 40 kyr, god ytelse og lave celletall. -Kuene gikk opp mye i ytelse i starten. Vi har ligget på mellom 9 og 10 tonn på bare grassfôr. Celletallene har i det siste vært ekstremt bra, etter at vi fikk den nye spenegummien Clover™. Med den merka jeg en markant forbedring i celletalla. Da har vi ligget på 40-50 000 de siste årene, sier Øivind og legger til: - Vi fikk 10 års plakett fra Tine og det forteller jo at det er veldig god kvalitet, og så har vi fått bevis på holdbarhet på kuene fra Geno. Jeg har to 100 000 liters kuer.

Norges første melkerobot har vært trygg og stabil siden 2000. - Den er driftsikker, og jeg er trygg på melkekvalitet i forhold til celler og bakterier.

Robotfjøs er god dyrevelferd

Øivind mener robotfjøs er det beste for dyrevelferden:

-        Vi har hatt aftenposten her, rikstv, computer world, 9 timen, og alle ble så begeista for dyreveldferden i fjøset. De går fritt, spiser når de vil, melker seg når de vil. Robotfjøs er veldig positivt for dyrevelferden!

Service

Øivind har i alle år hatt et godt samarbeid med DeLaval. - Alt i fjøset er fra DeLaval, børster, klippere, kraftfôrautomater, innredning. Jeg er en veldig lojal kunde. Servicen har bare blitt bedre og bedre. Nå kan en ringe vakttelefonen nattestid og de kan finne løsninger 90% av tifellene, og guide deg gjennom en feilsøking. Det synes jeg er imponerende! Jeg kjøper alt av vaskemidler fra serviceteknikeren, og da får jeg det brakt rett inn i melkerommet. Jeg er veldig fornøyd med serviceteknikeren min, han kjenner jeg godt og det er en fin fyr, sier Øivind. 

Beiting og VMS™

-        Det er ikke mye jeg ville endret på om jeg skulle bygd nytt i dag. Men jeg har luftegård, og hvis jeg skulle fortsatt ville jeg laget beite til dem rett utenfor. Har du beite tilnytta robotfjøs på 20-30 mål så er det en veldig fin greie. Jeg ville satset på fôring inne og beite rett utenfor om jeg skulle gjort det på nytt i dag.

En æra er forbi

-        Hvis jeg hadde oppgradert alt sammen så hadde nok fjøset hatt fem års ekstra levetid. Det er ingen grunn til at den roboten ikke skulle kunne gått i fem år til. Men det kommer til et punkt der det blir for dyrt å vedlikeholde den. Sett bort i fra det, så kunne den gått i evig tid. Roboten er blitt bedre for hvert år med nye oppgraderinger. Men nå er det greit og det blir bare å pakke sammen.

Nå har roboten gått jevnt og trutt i 20 år og pensjonisttilværelsen for tur. - Det var en veldig stor prosess å bestemme seg for å slutte, men når den avgjørelsen var tatt så var det veldig greit. Men jeg skal fôre opp ungdyr neste vinter. Det passer meg bra at det ikke blir helt brå slutt. Det er bare kos! Og så skal jeg kjøpe travhest! Garantert høye inntekter, spøker han.

-Jeg angrer ikke på noen ting. Dette er ferdig, og det har vært et godt kapitell.

Hektisk oppstart

De kan fortelle om en intens oppstart av Norges første melkerobot. - Det ble jo veldig hektisk i oppstarten fordi vi måtte jo slå konkurrenten og komme i historiebøkene! Vi ble 14 dager før konkurrenten. Det var veldig stort å få være den første og det betydde mye, sier Øivind. - Når roboten kom med presenning over seg og vi fikk pakket den ut, det var spesielt, minnes Kjetil.

I andre etasje over fjøset har Øivind et hyggelig visningsrom, med sofagruppe og spisebord. Kjetil forteller at han overnattet her oppe når VMS™en skulle kjøres i gang: - Vi sov ikke så lenge da, for vi satt i gang med melkinga ganske tidlig på morgen. Vi hadde jo lyst til å melke ku!, ler Kjetil.

29. august, 2000 ble første ku i Norge melket i en melkerobot. Kjetil forteller: - Jeg husker veldig godt at jeg satt å lærte inn speneposisjonene til den første kua, og da roboten skulle sette på selv og den satte på alle fire spener, da var det applaus her!  Øivind kan huske hvor godt alt fungerte ved oppstart: - Innkjøringa gikk utrolig bra. Det gikk 2, 3 dager og så var kuene kommet inn i en god rutine. Vi sa egentlig at vi ikke skulle ha montering i august, på grunn av treskinga, men vi kjørte i gang i august. Monteringen og oppstarten av roboten, hemmet oss ikke i det arbeidet. Det gikk utrolig smidig og oppstarten var veldig, veldig bra!

Norges først Melkerobot fungerte og det gikk over all forventning. Men siden dette nettopp var første melkerobot montert i Norge, var det viktig å sikre at driften kunne gå sin gang om det skulle skje noe med roboten. I påvente av at roboten skulle komme, hadde det blitt installert en melkestall. –Vi regna med at den skulle stå en stund så vi hadde backup, men den reiv vi etter en uke, kan Kjetil fortelle. Øivind legger til: - Det var veldig tema og ha noe i reserve tilfelle roboten stoppet. Men vi hadde ikke mange stopp. Det har vært to, tre kritiske stopp i hele robotens karriere.