Monsgarden
Sofie Høybakk
Sofie Høybakk var på slutten av økonomiutdannelse og jobbet lange dager på et kontor under tuben i London, da hun bestemte seg for at hun ville ta over familiegården.
Fra kontorhverdag i London til båsfjøsdrift på Vigra
Rett ved Vigra flyplass, med utsikt til havgapet, ligger melkebruket Monsgarden med 22 båsplasser og plass til 40 ungdyr. Her drifter bonden Sofie Høybakk på fjerde året, sammen med samboer Odd Eirik Øyen.
Tok over gården
Sofie Høybakk var på slutten av økonomiutdannelse og jobbet lange dager på et kontor under tuben i London, da hun bestemte seg for at hun ville ta over familiegården. - Jeg trivdes i jobben og hadde gode kollegaer, men kjente at dette A4 livet var ikke helt for meg. Det tok for mye av meg, og jeg kjente det gikk ut over livsgnisten. Jeg trengte mer plass rundt meg og mer frihet. Da ville jeg heller flytte hjem igjen og ta over gården, forteller Sofie.
Sofie flyttet tilbake til Norge og jobbet som ekstrahjelp på familiegården, mens hun studerte for å fullføre økonomiutdannelsen sin.
Da faren ble sykemeldt i 2017, ble oppgaven kastet på Sofie og samboeren. Gjødsla skulle ut, og da faren ikke kunne jobbe på gården som han pleide, ble de nødt til å ta et valg. – Jeg kjente at om jeg skulle ta over var det nå eller aldri, for det er noe med å ta over en gård som er i drift, med en fungerende maskinpark som ikke er for nedslitt. Jeg visste at om ikke jeg tok over så kom det til å bli lagt ned. Å jobbe på gården ga samborparet smaken på gårdbrukerlivet. - Det ga mersmak med gårdsdrift! Og det er jo spesielt med Odd Eirik som vokste opp på et boligfelt og så skulle drive gård. Men han ville fortsette, så da bare kjørte vi på!
Fulltid på gården
Siden oktober 2018 har Sofie jobbet 100% på gården. Odd Eirik jobber som servicetekniker i DeLaval og sammen har de datteren Henny på 3 år. Sofies far jobber fortsatt innimellom på gården, og hjelper til der han kan. Han gjorde gode investeringer i et godt redskapshus, og investerte mye i maskinparken. Båsfjøset var bygget på slik det er i dag, få år før han tok over, men er mer eller mindre slik det var for 45 år siden da Sofie tok over, men de har fått det til å fungere. -Det gamle rørmelkeanlegget ble skiftet ut i 2015, og rett før vi tok over fikk jeg han til å investere i ny melkeenhet, DeLaval MU Blue. I tillegg investerte vi i skinnebane i taket, og det var en helt ny verden!, sier Sofie entusiastisk.
Den eldste delen av fjøset er fra 1920, med et tilbygg fra 70-tallet. Men i 2020 renoverte hun fjøset utvendig. Melkerommet ligger under låvebrua, og det er ikke plass til en større melketank. Det har sine begrensninger med et gammelt fjøs, og Sofie er smertelig klar over at hvis driften skal utvides må de bygge på og investere.
Løsdriftkravet
Fra 2034 skal all norsk melke- og storfeproduksjon foregå i løsdriftfjøs. Sofie vet at hun har en frist å holde: -Jeg har veldig lyst på robot, det er ingenting å legge skjul på det! Med en robot ville mye vært løst i hverdagen, men vi har ikke landet på hva vi skal gjøre. Det er en veldig stor og kostbar investering. Nå har jeg 140 tonn kvote og skal vi ha robot må vi finne ut hvor store vi vil bli. Så lenge jeg jobber alene i fjøset, er jeg usikker på hvor mange dyr jeg vil ha ansvar for. Jeg vet at om 12 år, så er det en frist, og det må planlegges lenge før 12 år.
Driften går som aldri før
Enn så lenge går driften som den alltid har gjort i båsfjøset på Mostranden gård. Sofie starter hver dag kl. 8 i fjøset, og har valgt å ikke starte like tidlig som andre med båsfjøs for å kunne klare å holde samme tid hver dag, uansett syke barn eller bonde. Morgenen består av møkking, fôring og melking og ellers stell til dyra. Det melkes to ganger om dagen og hun bruker 40 minutter og opp til en time hver gang på melkinga alene, det daglige fjøsstellet tar mellom totalt 4-8 timer hver dag avhengig av sesongen.
- Vår og sommer er desidert travlest da vi legger opp til mye sommermelk og har gode beiteressurser til melkekyr, med omtrent halvparten av kalvingene på våren og tidlig sommer. Da tar et fjøsstell alene fort 3-4 timer for dag, også er det to av de. Mens høst og vinter er det roligere tider og vi kommer unna med rundt 2 timer per fjøsstell.
Gode rutiner i fjøset
Sofie har gode rutiner i fjøset sitt og har funnet flere løsninger for å forenkle hverdagen. En god investering var å bytte ristene i fjøset, slik at det ble enklere å holde rent. Det har spart henne for mye tid. Hun setter alltid møkkaskrapa i vann på vinteren så det ikke henger så mye igjen på den så den ikke blir så tung å arbeide med, og på sommeren spyler hun den bakre gangen og bakre delen av båsene hver dag når kyrne slippes ut der hun går, så det går fortere å skrape og det blir renere og tørrere.
Beite i havgapet
I april, mai har de beiteslipp. Kyrne blir tatt med rett over veien og så går de og beiter rett ut i havegapet. - Neste stopp er England, ler Sofie og legger til: - Vi har veldig fine beiter, med mye sandjord som gir gode vekstforhold. Det er tråkksterkt og vi kan ha ha dem der lenge, så kravet som kommer vedrørende beite vil ikke påvirke oss.
Krav om kalving- og sykebinge
Et annet krav som trer i kraft fra 2024, er at alle båsfjøs må hakalving-/sykebinge fra 2024. – Før hadde vi fem tårnsiloer, nå har vi revet noen av dem, så der skal vi sette inn binge. Vi er veldig heldige som har dette i tilknytning til fjøset.
Båsfjøsets fremtid
Fremtiden for hvordan driften skal se ut på Monsgarden er foreløpig usikker. Sofie var full av optimisme og pågangsmot da hun tok over gården, men det er store beslutninger som må tas for at gården kan oppfylle fremtidens krav. –Jeg håper jeg klarer å stå i det videre. Jeg er blitt mer kritisk; jeg var veldig optimisk til å begynne med. Kanskje er jeg naiv, men kanskje er det eneste måten det går an å drive dette fremover på. Jeg har i hvertfall veldig lyst til å fortsette med melkeproduksjon.
Uttalelser fra melkeprodusenter gjenspeiler deres egne erfaringer med å bruke DeLaval-produkter. Resultatene i uttalelser har ikke blitt bekreftet uavhengig, og DeLaval hevder ikke at resultatene er typiske. Faktisk ytelse og forbedring vil avhenge av en rekke faktorer, inkludert tidligere melkingspraksis, rase kyr, gårds- og vedlikeholdspraksis for besetningen. Uttalelser utgjør ikke garantier eller garantier for service eller ytelse.