Ola Grafsrønningen
Lillegraf gård
Nytt fjøs, ny robot, ny hverdag
– Overgangen var fra å legge seg stiv og støl i kroppen hver kveld til å ha en mye mer behagelig hverdag.
Det sier Ola Grafsrønningen (31) etter å ha flyttet inn i nytt fjøs med VMS™ V310 melkerobot. Ola er fjerdegenerasjon på gården Lillegraf i Hernes utenfor Elverum som han overtok i 2020. Da hadde han også planene klare for bytte ut det gamle båsfjøset fra slutten av 1970-tallet med nytt løsdriftsfjøs og melkerobot. Etter en byggeprosess med betydelig egeninnsats, kunne han ta i bruk det nye fjøset i mai 2021.
– Det var liksom enten eller. Gamlefjøset var slitent og jeg valgte å bygge og satse. Jeg har alltid hatt interesse og lyst til å drive med melk. Dette er selvbestemt, fastslår han.
Grafsrønningen har utvidet melkeproduksjonen fra 150 til 400 tonn, i første omgang gjennom kvoteleie. Selv om melka har hovedfokus, har han foreløpig også beholdt ammekubesetningen på gården med 35 charolaiskuer.
Se video fra gården
Bedre drift
Foruten en bedre arbeidssituasjon med mindre fysisk arbeid, gir melkeroboten helt andre muligheter enn det gamle båsfjøset.
– Tida jeg bruker i fjøset er den samme, men minutter per dyr er betraktelig kortere. Du får også mye bedre overblikk over drifta og mer solid drift, understreker Grafsrønningen.
– Drifta har egentlig gått smertefritt fra første dag med roboten. Etter å ha «løftet» kuer inn i roboten et par dager, gikk det seg til. Det har vært overraskende lite behov for å utrangere dyr, mindre enn jeg hadde trodd, forteller han.
– Det jeg liker aller best, er hvor enkelt det har vært å komme i gang med kuer eller kviger som ikke har vært melket i roboten før. Det er bare å få dem inn, så gjør roboten alt selv. Jeg kan styre fôrkrybba og stengselet bak, så dyra blir «låst». Når du har gjort det et par ganger står de rolig. Roboten har et veldig fint påsett. Armen finner fram uten opplæring. Det har fungert ypperlig, sier Grafsrønningen.
Pålitelig RePro
Grafsrønningen har både DeLavals RePro-system for registrering av brunst og drektighet og holdvurderingskamera i tilknytning til roboten.
– Jeg oppdager brunst tidlig og kan sørge for å ha kua klar til riktig insemineringstidspunkt. Jeg oppdager også stille brunst, unormal brunst og cyster på et tidlig stadium, og kan få kuene raskt inn i riktig syklus igjen. RePro gir sikre indikasjoner om når toppbrunsten er, og jeg synes vi har lykke bra med å treffe brunst og inseminering. Veterinæren som inseminerer her, sier RePro har vist seg å være svært pålitelig, sier Grafsrønningen.
Det samme er drektighetskontrollen som RePro utfører.
– Den er også et stort pluss. Jeg får konstatert drektighet via RePro'n og slipper utgifter til drektighetsundersøkelser. Jeg kan følge med på utviklingen etter inseminering, enten mot drektighet, et eventuelt omløp eller abortvarsel. Ved abort kan jeg nå raskt få satt kua inn på inseminerings- og brunstlista igjen, sier Grafsrønningen.
Har justert kraftfôret
Holdvurderingkameraet tar løpende film og bilder i 3D av kuene når de går inn i melkeroboten. Dette danner grunnlag for en kroppsindeks som er en god indikator på dyras helsetilstand, trivsel og produksjonsevne.
– Kameraet avslørte at jeg hadde for mange fete dyr, som indikerer litt for hard fôring. I båsfjøset holdt vi kraftfôrmengden litt for lenge, så kuene la på seg fram mot avsining. Nå stryper vi inn noe raskere på kraftfôret i slutten av laktasjonen. Det er bra både for dyrehelsa og lommeboka, konstaterer Grafsrønningen.
Han får hjelp av en TINE-rådgiver til å sette opp fôrplaner og styre fôringa, men på sikt ønsker han å gjøre mer av dette selv.
– Med holdvurderingkamera har det blitt noe omlegging. Nå justerer vi kraftfôrtildelingen nesten hele tiden, mens vi tidligere gjorde endringer 1-2 ganger i måneden. Det blir blant annet bedre oppfôring mot kalving, slik at dyra kommer raskere opp i produksjon etter kalving, sier Grafsrønningen.
Han bruker i dag bare ett kraftfôrslag, men har mulighet til å bruke to. Under planleggingen av nyfjøset ble det diskutert om han skulle ha en kraftfôrautomat ute i fjøset i tillegg til fôringa i melkeroboten.
– Jeg er glad for at jeg satte inn en kraftfôrstasjon i fjøset. Det letter trykket i roboten, som først og fremst skal vær en melkeplass og ingen fôringautomat, mener han.
God byggeprosess
Grafsrønningen er selv tømrer og har også kjørt gravemaskin i anleggsbransjen. Han utførte alt grunnarbeid til fjøset selv, med god hjelp fra faren og kamerater. Gravingen startet i september 2020 og måneden etter begynte de å støpe. Overbygget ble påbegynt på nyåret 2021. TINE sto for hovedtegningen av fjøset. Deretter engasjerte Grafsrønningen Felleskjøpet og snekkerfirmaet han selv hadde arbeidet for.
– Jeg er veldig positiv til Felleskjøpet og DeLaval som samarbeidspartnere både under bygging og i ettertid. De har fulgt opp alt sammen. Jeg er rett og slett gørfornøyd, sier han.
– Felleskjøpet overtok og finjusterte tegningene fra TINE og la siste finpuss på løsningene. FK Bygg og i-mek-selgerne gjorde dette sammen, og alle mål og innredninger stemte fra første stund. Jeg kjøpte bare byggesettet og fikk snekkerfirmaet til å sette opp bygget. Alt passet rett inn, forteller han.
Terrenget var slik at han enten måtte fylle opp eller støpe kjeller under hele bygget. Han valgte det siste.
– Tyngdekraften vil for alltid være der, og jeg slipper å skru gjødseltrekk julaften eller 17. mai, sier han fornøyd.
Beiting
– Hvordan har det gått å kombinere melkeroboten og beiting?
– Det var jeg fryktelig spent på, men det har gått overraskende greit. Jeg har rundt 25 mål inngjerdet beite inntil fjøset, hvor jeg har rug og raigras, samt noe eldre beite. Hvis jeg gir meg med ammeku, kan jeg få 30 mål til. Jeg bare tar opp døra, så går kuene ut av seg selv. Det har fungert fra dag én, forteller Grafsrønningen.
Gården ligger i rovdyrsone. Alle dyra, inkludert charolais-besetningen, må derfor gå på inngjerdet innmarksbeite.
Uttalelser fra melkeprodusenter gjenspeiler deres egne erfaringer med å bruke DeLavals produkter. Resultater i uttalelser har ikke blitt bekreftet uavhengig, og DeLaval hevder ikke at resultatene er typiske. Faktisk ytelse og forbedring vil avhenge av en rekke faktorer, inkludert tidligere melkepraksis, dyrerase, samt gårds- og vedlikeholdspraksis for besetningen. Uttalelser utgjør ikke garantier eller garantier for service eller ytelse.