Ole Christian Øksne
Grythe i Vardal
– Skulle jeg fortsette, måtte det bli med robot
– For meg var det ikke noe alternativ. Skulle jeg fortsette, måtte det bli med melkerobot, sier Ole Christian Øksne.
Melkeprodusenten på gården Grythe i Vardal utenfor Gjøvik, erkjenner at han har en relativt liten besetning for en melkerobot, men var aldri i tvil da han planla det nye fjøset som ble bygget høsten 2020 og tatt i bruk i januar året etter. Øksne drøyde imidlertid med investeringen inntil han fikk tak i en passe leiekvote til en akseptabel pris som utvidet produksjonen fra 180 til 270 tonn.
– Jeg ligger på ca. 32 årskyr og det er jo en relativt liten besetning med melkerobot. Men jeg orket ikke båsmelking lenger, og var kommet til et punkt der jeg enten måtte bygge nytt eller gi meg. Og da måtte det bli melkerobot for min del, sier Øksne.
Helt annen verden
– Hvordan har roboten fungert?
– Veldig bra. Jeg er veldig godt fornøyd. Det har vært lite tull med den. Det er blitt en helt annen verden med en melkerobot som står og jobber hele døgnet. Den er jo også så intelligent at den skiller ut melk hvis det er noe galt med den. Det er nesten umulig å levere dårlig melk. Det går veldig bra i forhold til celletall og kvaliteten på melka. De to første åra hadde jeg ikke en eneste mastitt, og har hatt bare to i løpet av tre år, sier Øksne, som ikke har celletallsmåler på roboten. Han viser til at kuene melker seg mange ganger i døgnet og framhever spesielt det individuelle avtaket på hver spene.
– Det blir ingen tomgangsmelking og det motvirker høyt celletall, sier han.
Øksne er i det hele tatt imponert over 310-modellens påsett og avtak.
– Den er suveren til å sette i gang. Med det laserstyrte kameraet er det ikke noe jobb med å tilpasse kuene i roboten. Kameraet «måler» selv, og så er melkinga i gang. Jeg har ikke gjort en eneste individuell tilpasning i løpet av de tre åra jeg har hatt roboten, sier han.
Han synes også det går raskt å venne både kuer og kviger til roboten.
Det eneste av tilleggsutstyr Øksne har med på sin VMS 310 er RePro, DeLavals system for brunst- og drektighetskontroll.
– Jeg har forsøkt å holde meg til enkle løsninger. Men da jeg hørte om RePro, var det en forutsetning å ha det med. Det har jeg ikke angret en dag på. RePro-systemet er helt suverent og jeg markedsfører det til alle, både de som kan oppgradere gamle roboter og de som skal ha ny, sier han.
Øksne sier RePro har fungert veldig bra og at han har hatt god nytte av det.
– Jeg har klart å dra ned omløpstiden i besetningen ganske bra. Før melkeroboten var omløpene i gjennomsnitt vel ett år, mens den nå er under ett år, sier han.
Han viser til at han sparer dyrlegeutgifter. Han bruker dyrlege kun i tvilstilfeller dersom RePro gjør unormale registreringer, samt av og til for å dobbeltsjekke syste.
Lettere å bli gammel ku
Ytelsen i beetningen ligger nå på ca. 8 500 kg EKM pr. årsku, som er noe høyere enn i det gamle båsfjøset.
– Jeg hadde håpet å øke ytelsen med ti prosent, men så mye er det ennå ikke blitt her. Det tror jeg har mer med fôring enn melkeroboten å gjøre. Jeg har enkel fôring med rundballer uten mikser. Jeg tror jeg må ha et annet fôringsregime hvis jeg skal påvirke melkeytelsen mye, sier Øksne. Han har imidlertid lagt opp til to kraftfôrslag både i melkeroboten og i fôringsautomaten ute i fjøset.
I og med at han økte melkekvoten med 50 prosent da han flyttet inn, tok han med seg gamle kuer og satte på mange nye kviger for å fylle kvoten. Første året fylte han halvparten av ekstrakvoten og fra 2022 har han fylt hele kvoten.
– Det er lettere å bli gammel ku i løsdrift enn i båsfjøs. Kuene holder seg bra og klarer seg fint selv om de blir gamle. På tre år har jeg kjøpt bare seks kviger, sier Øksne.
Over all forventning
Øksne forteller at han normalt slipper kuene på beite ca. 20. mai og at de går ute til rundt 20. oktober. Han brukte overskuddsmassen fra fjøstomta til å utvide beitearealet nær fjøset, der han nå har ca. 40 mål.
– Her driver jeg skifte- og stripebeiting med noe vanlig eng, noe raigras og noe rug og raigras i blanding. Det er såpass mye at jeg slår noe av enga til førsteslått, forklarer han.
Øksne sier kombinasjonen melkerobot og utebeite har gått over all forventing. Han har ikke styrt kutrafikk, og døra står åpen fra beiteslipp til avslutningen av sesongen. Under hele beiteperioden er det tørt grovfôr på fôrbrettet.
Bygg fra Felleskjøpet
Da byggeplanene skulle realiseres, var det naturlig for Øksne å gå til Felleskjøpet.
– Jeg er en lojal Felleskjøpet-kunde, og henvendte meg til dem med et mål om å få det beste ut av det de tilbyr. På dette tidspunktet hadde Felleskjøpet Agri overtatt RingAlm Bygg, og begynt å levere totalpakke for fjøsbygg. Jeg var en av de første som kastet meg på den pakka, forteller Øksne.
Øksne ønsket å bygge i tre, og var svært fornøyd med og imponert over snekkere og betongarbeidere. Snekkerne ferdigstilte bygget på 12 uker. At han bygde i tre utløste også et ekstra tilskudd fra Innovasjon Norge. Fjøset ligger i en bratt skråning som krevde utgraving av mye masse. På grunn av dette var det ikke aktuelt med gjødselkjeller. I stedet ble det bygd 1,2 meter høye gjødselkanaler under fjøsgulvet. Systemet har kanalomrøring, der ei pumpe sørger for røring to ganger i døgnet og fører møkka til ny gjødselkum nedenfor fjøset.
– Kanalomrøring er litt dyrere, men en helt suveren metode som jeg er veldig fornøyd med, sier Øksne.
Han kunne imidlertid ønsket seg større gjødsellager. Kummen er på 1250 m3, gjødselkanalene rommer 120 m3 og han har en kjeller på 700 m3 i det gamle fjøset, der han har okser, kviger og sinkuer.
– Tidligere var kjelleren i gamlefjøset stort nok til sesongen, men nå holder det bare gjennom vinteren. Jeg har flere dyr, men trodde det skulle være nok. Erfaringen er at det blir mye vann fra vaskingen av melkeroboten, og møkka har en helt annen konsistens enn før, sier Øksne. Han har vann fra egen brønn og har vært spent på om kilden ville holde, men det har gått bra.
Det var ikke bare at han var lei melkinga og slitet i det gamle fjøset som fikk Øksne til å legge om drifta.
– Jeg er alenefar til ei jente annenhver uke, og i de ukene måtte jeg ha avløser, for fjøsstellet gikk ikke opp med den rollen. Jeg brukte derfor veldig mye utgifter på avløser. Jeg ønsket å få det mer lettvint og fleksibilitet. Nå kan vi være sammen inne til hun reiser på skolen om morgenen, og det er også enklere på ettermiddagen. Nå bruker jeg penger på nytt fjøs i stedet for avløser, sier Øksne.
Han legger til at han også har god hjelp av faren Torgeir.
– Han hadde egentlig gitt seg litt i fjøset på grunn av en hofteskade, men når det ble nytt fjøs dukket han opp igjen. Han er en veldig sprek kårkall og har vært med hver dag under byggingen og siden innflytting. Det er til stor hjelp, understreker han.
Uttalelser fra melkeprodusenter gjenspeiler deres egne erfaringer med å bruke DeLavals produkter. Resultater i uttalelser har ikke blitt bekreftet uavhengig, og DeLaval hevder ikke at resultatene er typiske. Faktisk ytelse og forbedring vil avhenge av en rekke faktorer, inkludert tidligere melkepraksis, dyrerase, samt gårds- og vedlikeholdspraksis for besetningen. Uttalelser utgjør ikke garantier eller garantier for service eller ytelse.