Jens Karsten og Bendik Kjærstad
Thingstad gård
Kameratene Bendik Kjærstad (27) og Matias Johansen (26) satser begge på en framtid som melkeprodusenter. Med nye fjøs og tett samarbeid gir de seg selv en god arbeidshverdag og sørger for aktivitet i bygda.
Unge melkeprodusenter skaper liv i utkantbygda
Kameratene Bendik Kjærstad (27) og Matias Johansen (26) satser begge på en framtid som melkeprodusenter. Med nye fjøs og tett samarbeid gir de seg selv en god arbeidshverdag og sørger for aktivitet i bygda.
Planla sammen
Jens Karsten og Bendik var først til å bygge.
– Det er over ti år siden vi begynte å planlegge. Vi har sett på løsninger og vurdert hva som er best og mest lønnsomt. Skulle vi bruke gamlefjøset? Skulle vi kutte okser? Det var mye fram og tilbake. Vi fikk tegninger fra flere og mange gode ideer. Til slutt ble konklusjonen å sette opp et nybygg som rent melkefjøs med kviger på andre siden av fôrbrettet. Men vi ønsket å fortsette med oppfôring av okser, delvis på innkjøpt kalv, og innreder det gamle fjøset til det, forklarer de.
De endte på en løsning fra Felleskjøpet med bruk av lokale entreprenører. Etter at kontrakter ble skrevet i begynnelsen av 2021 gikk det slag i slag. Gravingen begynte på sommeren og råbygget sto ferdig i slutten av august, og i april 2022 var fjøset klart til innflytting.
Bendik er glad for å ha planlagt utbyggingen sammen med faren.
– Jeg ville ta over gården, men ikke slik den gamle driftsbygningen var. Da var det bedre at vi bygde i lag, slik at far fikk det mer lettvint de neste årene og jeg kan overta et bedre driftsapparat. Jeg har ikke angret et sekund, sier han.
Moderne, men nøkternt
Melkekvote er på vel 350 tonn og besetningen er på ca. 40 årskyr.
Det nye fjøset er bygd i betong med kjeller under det meste og flytekanaler. Det er nokså standard innredning.
Det er installert en DeLaval VMS 300 melkerobot. De har plassert roboten nær kontoret for å ha god oversikt. Også kalvingsbingene er lagt nær roboten, for at ku og kalv ikke skal komme for langt bort fra hverandre. De har også en mindre fokusavdeling som de setter stor pris på.
Sinkuavdelingen er lagt i enden av fjøset, og på den ene siden av fôrbrettet er det satt av plass til ungdyr og kviger.
– Dette er en løsning som gjør det enkelt hvis man ønsker å utvide produksjonen. Da kan man bare la melkekyrne bruke også denne siden av fôrbrettet, sier i-mek-selger Jørgen Sæther i Felleskjøpet, som har vært med på å planlegge nybygget.
Grovfôret kjøres inn med minilaster fra den nye fôrsentralen som er plassert mellom det gamle og nye fjøset, og det er lagt opp til bruk av tre kraftfôrslag.
– Dere har valgt nøkterne løsninger?
– Det er mye man kunne hatt, men det skal jo gå i hop økonomisk. Når det gjelder melkeroboten, valgte vi 300-modellen og tenker at det går an å ettermontere RePro hvis vi skulle ønske det, sier Jens Karsten.
Dyr og bonde har det bedre
– I løpet av de knappe to årene vi har drevet har vi sett at trivselen i fjøset er god. Både dyra og bonden har det bedre, sier Bendik.
– Med melkerobot slipper man å stå opp klokka fem om morgenen for å være ferdig til melkebilen kommer klokka åtte. Og man kan ta fjøsstellet senere en kveld hvis det skulle være nødvendig. Dyra ordner seg mer selv, sier han, men understreker at det først og fremst er faren som er i fjøset.
– Det ble som att og dag i forhold til det gamle fjøset. Det er mindre stress. Melkinga gjør seg stort sett selv, og det er ingen krise om kalven må vente litt, sier Jens Karsten.
Lar seg kombinere
– Hvorfor vil du bli melkeprodusent?
– På grunn av den verdien du skaper selv, og det du får til er også en verdi for det norske folk.
Bendik sier grunnen til at han vil fortsette som melkeprodusent, er verdien han ser i å skape noe selv og samfunnet.
– Jeg har holdt på med dette siden jeg var guttunge, vært i fjøset siden jeg kunne gå sammen med mor og far. Jeg har vokst opp med dette, sier han.
Han valgte likevel å utdanne seg innen fiskeoppdrett.
– Det valget har jeg ikke angret på. I stedet for å gå tre år på landbruksskole og bli avløser, er jeg nå i et yrke med turnus som gjør det mulig å drive gården når jeg har fri. Jeg har hatt fleksible ordninger og fått fri i våronn og slått. Til gjengjeld har jeg stilt opp på sjøen når det har manglet folk der. Det går veldig greit med det nye fjøset, og jeg ser at jeg kan kombinere gårdsdrifta med arbeidet på sjøen, sier Bendik.
Uttalelser fra melkeprodusenter gjenspeiler deres egne erfaringer med å bruke DeLaval-produkter. Resultatene i uttalelser har ikke blitt bekreftet uavhengig, og DeLaval hevder ikke at resultatene er typiske. Faktisk ytelse og forbedring vil avhenge av en rekke faktorer, inkludert tidligere melkingspraksis, rase kyr, gårds- og vedlikeholdspraksis for besetningen. Uttalelser utgjør ikke garantier eller garantier for service eller ytelse.