Matias Johansen
Havran gård
Først kjøpte han gård og så en DeLaval VMS™ V310. Og når melkeroboten først var bestilt, var det naturlig for Matias Johansen å bygge om og utvide fjøset. Det ble en rasjonell løsning med gjenbruk av en bygningsmasse som var for god til å skrotes.
Det var tre ting Matias ville ha
Matias Johansen (26) har stelt ku siden han var stor nok til å være med i fjøset, og han har alltid drømt om et liv som melkeprodusent. Nå er han i full produksjon i sitt nye robotfjøs. At Matias kjøpte gården Havran, var utløsende for at også kameraten Bendik Kjærstad (27) og faren Jens Karsten (56) bestemte seg for å bygge nytt fjøs med melkerobot på nabogården Thingstad. Satsingen på de to gårdene sikrer et fortsatt aktivt landbruk og livsgrunnlaget i den lille grenda Gutvik i Leka kommune ytterst i Namdalen.
– Vi bor nå her, og det gjør det enklere at også Stine er fra lokalmiljøet, sier Matias.
Selv er Matias fra Namsos, men har tilbrakt mye tid på besteforeldrenes gård på Leka. Matias traff samboer Stine Husby Hansen når de gikk på Val videregående skole på Kolvereid. Nå bor de på Havran med barna Otelie på 3 1/2 år og Gustav på åtte måneder. Mens Matias bruker all sin tid på gårdsdrifta, er Stine lærer i barneskolen.
Matias trekker fram den økonomiske støtten han har fått av Leka kommune som helt avgjørende for satsingen. – Gjennom næringsfondet i kommunen fikk jeg et bidrag på én million kroner da jeg kjøpte gården, og vi fikk ytterligere 660 000 kroner til utbyggingen, forteller han. Tilskuddet fra Innovasjon Norge var 3,7 millioner kroner.
Ytelsen skjøt i været
Utgangspunktet for satsinga på Havran var slett ikke dårlig. Et betongfjøs fra 2000 og en eldre del med plass til kalver og ungdyr, trengte «bare» et påbygg for å få løsdrift, flere kyr og god trafikk rundt melkeroboten, samt en ny fôrsentral. Men grunnforholdene var mer krevende enn forventet, og bygging mens drifta må gå sin gang er uansett lettere kaotisk. Etter et hektisk byggeår, har imidlertid Johansen fått valuta for pengene.
– Det har blitt en lettere hverdag. Nå gjør jeg fjøsstellet skikkelig på halvannen time. Da føler jeg at jeg har hatt kontakt med dyra, og jeg har fôret kalver, vasket roboten og skrapet. Dessuten har ytelsen skutt i været. Siden vi flyttet inn og tok i bruk melkeroboten, har det ikke vært én dag med snittytelse under 30 liter, sier Matias, som forteller at melketanken på 4 000 liter ble for liten etter bare tre måneder.
– Jeg fikk varsel klokka fire om natta at tanken var full, så da ble det stopp i melkinga. Men det var jo moro også, smiler den entusiastiske 26-åringen. Han tror det at kyrne melker seg oftere, har bedre tilgang på fôr, har bedre plass og at det er roligere og bedre trivsel i fjøset er viktige årsaker til at ytelsen har økt. Så hører det også med at det ble en dropp i produksjonen i den mest hektiske byggeperioden.
I 2024 har Matias 362 tonn melkekvote før «frislippet. Fra 2025 vil han ha 312 tonn eid og 100 tonn leid kvote. Hvis det ikke inntreffer noe spesielt, regner han med å produsere en del mer enn kvoten i 2024.
– Det er artig å komme til slike unge fremadstormende bønder. De ser bare løsninger. Matias har hatt en god plan på utbygginga, og når det har oppstått problemer, har holdningen vært at de kan løses, sier salgskonsulent og i-mek-spesialist Jørgen Sæther i Felleskjøpet.
Se film fra gården
Tre klare ønsker
Å kjøpe gård på det åpne markedet er ikke gratis, og Matias var derfor opptatt av å ikke bygge for dyrt.
– Vi regnet på det og hadde egentlig ikke råd til å bygge et nytt frittstående fjøs. Jeg vil ha økonomisk frihet til også å gjøre andre investeringer som trengs på gården, og vi la inn slike utgifter i driftsplanen. Jeg var dessuten opptatt av å bruke det vi hadde. Betongfjøset fra 2000 med 21 båser var i god stand og resten av fjøset var for bra til å skrotes, sier Johansen.
Matias drev gård på øya Leka i et par år før han kjøpte Haran i Gutvik, som ligger på fastlandet i Leka kommune.
– Da jeg kom til Havran, hadde jeg fortsatt en drøm om å få til noe. Selv om bygningene var ganske bra, var innredningen nedslitt. Og et båsfjøs ville kreve 4-5 timer på hvert stell og bli for mye for én mann. Da ville jeg blitt avhengig av å ha med meg folk.
Med utgangspunktet på Havran og erfaringene fra båsfjøset på Leka, hadde Matias tre klare ønsker:
– Jeg skulle ha ny melkerobot, kalvfôringsautomat og heve- og senkegrind inn mot roboten, sier han.
Enkelt og rasjonelt
– Egentlig var det da jeg tegnet kontrakt på ny melkerobot som førte til at vi bestemte oss for nytt fjøs. Jeg ville ikke bruke mye penger på det eksisterende fjøset, men likevel ikke få en god løsning.
– Og så ble du vel påvirket av utbygginga hos Jens Karsten og Bendik, skyter Sæther inn.
– Ja, det trigget. Det jeg så der ga mersmak – uten tvil, sier Matias.
Han fikk flere innspill til nybygg. Noen var så omfattende og kostbare at Matias så på dem som luftslott.
– Da ble alt lagt på is en stund. Men så kom Jørgen med forslag. Vi la opp til å ha fôrbrett i det gamle betongfjøset, lage et påbygg med fire liggebås-rekker, forteller Matias. I tillegg planla de en ny fôrsentral i tilknytning til det eldste fjøset. Opprinnelig var planen å ha kjeller og flyterenner, men på grunn av vanskelige grunnforhold gikk ikke det.
– Det var en kamel å svelge. Nå har vi skraperobot og det fungerer ganske bra, sier Matias.
Det nye tilbygget har plass til 44 kyr og det er 30 eteplasser i den gamle betongdelen. I den eldste delen av fjøset er det laget plass til kalver, sinkuer og velferdsavdeling. Oksene fôres opp i et annet, eldre fjøs noen hundre meter fra gården.
– Matias var heldig fordi det gamle betongfjøset var et par meter bredere enn normalt. Utvidelsen har blitt en enkel og rasjonell løsning som vi kanskje må tenke mer på, for at folk i det hele tatt skal ha råd til å bygge, sier Jørgen Sæther.
Byggingen hos Johansen er utført av lokale entreprenører.
Spot on med RePro™
I tillegg til å ville ha en ny robot, valgte Matias en DeLaval VMS™ V310 for å få med RePro™ – DeLavals system for brunst- og drektighetskontroll. Roboten som ble installert hos Johansen var DeLavals nummer 500 i Norge.
– RePro™ er kjempesnedig. Teknologien oppdager brunst som jeg ikke oppdager selv. Jeg følger fortsatt med på dyra, og det skal sies at det er vanskeligere å fange opp brunsttegn i et løsdriftsfjøs med melkerobot enn i et båsfjøs, men RePro™ har vist seg å være spot on. Det er en genial teknologi, sier Matias.
Heve- og senkegrind
Det er god plass rundt melkeroboten i fjøset på Havran, og Matias er godt fornøyd med at han installerte heve- og senkegrind inn mot roboten. Når han kan stenge av arealet inn mot roboten, har ha mye bedre kontroll på og muligheter til å ta seg av dyr som trenger ekstra oppmerksomhet. Det kan være kviger som må læres opp i roboten, kyr som plages av andre, kyr som er sjuke, kyr som skal insemineres eller andre situasjoner. Han er også glad for å ha satt inn fanghekker i behandlings- og fødebingene.
– Grinda og fanghekkene letter arbeidet, konstaterer han.
Matias sier generelt at flyten i kutrafikken rundt automaten og i fjøset fungerer svært godt.
Kalvene blir mye finere
Kalvefôringsautomaten er installert slik at kalvene har tilgang fra binger på to sider. Slik kan kalvene deles grupper ut fra fôrbehov og alder.
– Kalvene har chip i ørene som leses i automaten, slik at de følger individuelle fôrplaner som vi legger inn. De har fri tilgang på melk og vi legger inn en gradvis avvenning til de er fullt avvendt etter 70 dager. Da er de helt rolige når de ikke får melk lenger. Kalvene har blitt mye finere etter at vi tok i bruk automaten, sier Matias.
Automaten er en hygieneboks med systematisk vasking og spyling av smukken.
Matias har også koplet en hundre liters kjøletank til automaten.
Beiting uten problemer
Matias disponerer rundt 700 mål jord, og har gjerdet inn et forholdsvis stort beite inntil fjøset. Han deler opp beitet for å få dyra til å ete mest mulig ute, men fôrer også inne hele sommeren.
– Vi har hatt dørene åpne siden 16. mai, og det har gått helt fantastisk. Dyra tilpasset seg raskt og melkefrekvensen i roboten har ikke gått ned. Det er mye mer styr å ha 40 kyr ut og inn i et båsfjøs, og nye krav om mer utetid ville blitt vanskeligere å innfri uten løsdrift og melkerobot, sier han.
To kraftfôrslag
Matias fôrer med to kraftfôrslag både i melkeroboten og kraftfôrautomaten i fjøset. Foreløpig får han hjelp av Tine-rådgiveren til å styre kraftfôrtildelingen, men har et ønske om å gjøre mer av dette arbeidet selv når etterdønningene etter den travle byggeperioden har lagt seg.
– Med to slag kan man lettere tilpasse kraftfôret til grovfôrkvaliteten. En tommelfingerregel er at man kan spare tusen kroner pr. ku pr. år ved å bruke to blandinger, påpeker Sæther.
Uttalelser fra melkeprodusenter gjenspeiler deres egne erfaringer med å bruke DeLaval-produkter. Resultatene i uttalelser har ikke blitt bekreftet uavhengig, og DeLaval hevder ikke at resultatene er typiske. Faktisk ytelse og forbedring vil avhenge av en rekke faktorer, inkludert tidligere melkingspraksis, rase kyr, gårds- og vedlikeholdspraksis for besetningen. Uttalelser utgjør ikke garantier eller garantier for service eller ytelse.