Hatlinghu gård
Gunnbjørn og sønnen Magnus Aunan
– Det er stor overgang fra båsfjøs med skinnebane og milkmastere til løsdrift og melkerobot. Det har blitt en annen og mye mer fleksibel hverdag. Og vi ville ikke vært en dag uten RePro™-systemet, sier Gunnbjørn Aunan.
Ville ikke vært en dag uten RePro™
– Det er stor overgang fra båsfjøs med skinnebane og milkmastere til løsdrift og melkerobot. Det har blitt en annen og mye mer fleksibel hverdag. Og vi ville ikke vært en dag uten RePro™-systemet, sier Gunnbjørn Aunan.
Vi står i det nye flotte fjøset hos Gunnbjørn (57) og sønnen Magnus Aunan (30) på gården Hatlinghus i Dalbygda i Steinkjer. Dyra vandrer rolig rundt og holder seg mest inne siden utetemperaturen er godt over 25 grader. Kuene har for lengst vent seg til å selv bestemme når det er på tide å stikke innom melkeroboten, for deretter å ta en tur innom fôrbrettet og så slappe av på de myke gummimattene i liggebåsene.
– Det er noe helt annet enn det gamle fjøset. Det er ikke mindre å gjøre, kanskje mer, men arbeidet er mye lettere fysisk. Og spesielt ettermiddagsstellet er blitt mye mer fleksibelt, sier Magnus.
Stor satsing
Nyfjøset på Hatlinghus sto innflyttingsklart i februar 2020 og er en stor investering. I tillegg kjøpte de 200 tonn melkekvote i 2018, slik at de nå eier en grunnkvote på 575 tonn. Spørsmålet om nytt fjøs ble aktualisert da Gunnbjørns bror av helsemessige årsaker måtte trekke seg ut av samdriften de hadde i 2017.
– Vi drev i to fjøs, et båsfjøs til 50 kuer og et fjøs til ungdyr. Det var tungvint og i seg selv en stor motivasjon til å samle alt i ett fjøs. Men vi telte på knappene om vi skulle satse. Det avgjørende ble at Magnus ønsker å fortsette driften. Hadde ikke han vært interessert, ville det neppe stått et nytt fjøs her, sier Gunnbjørn.
Det har vært en voldsom utvikling siden Aunan begynte på Hatlinghus i 1982, og hadde 12 dyr og leverte 40 tonn melk det første driftsåret. Gunnbjørn og broren har siden kjøpt flere gårder, som Gunnbjørn har overtatt etter brorens helseproblemer. Nå driver Gunnbjørn og Magnus 800 mål, hvorav 650 er eid.
– Vi må ha såpass for å ha gras nok, sier Gunnbjørn, som forteller at de leier både slåing, raking og pressing.
– Nå er det om å gjøre å få fjøset opp og gå. Fjøset er flyttet til nytt sted og vi holder på å få til strukturen rundt med veger, rundballelagre, beiter osv. Vi er ikke helt i mål ennå, sier han.
De synes beitinga har fungert mye bedre i år enn i fjor. De har hugget 30 mål skog og er i ferd med å få 80 mål beite rundt fjøset.
– Jeg tror kyrne rett og slett er blitt mer vant til opplegget. De har fått ett år på seg med løsdrift og melkerobot. I tillegg har vi fått inn kviger som har begynt fra skratch. Vi må hente inn en og annen ku som går ute for lenge, men i sommer har opplegget fungert fint, sier Magnus.
Kyrne melker seg imidlertid noe sjeldnere i beitetida. Antall melkinger ligger på 2,7 pr. døgn, mot 3,2 ellers i året.
Økt ytelse
– Vi har ikke tidligere melkeroboter å sammenligne med, men skjønner at vi har spart tid på opplæring av kyrne med denne nye modellen. Vi hadde noe tull med armen på roboten i fjor sommer, men det ble ordnet av DeLaval og Felleskjøpet, blant annet med skifte av programvare. Etter det har det gått greit, forteller de to.
– Hva er de generelle erfaringene med roboten så langt?
– Det er veldig behagelig med automatisk melking. I tillegg får vi en mengde data og ser med en gang om det er noe tull. Det gjorde vi ikke i båsfjøset. Nå er vi hele tiden up to date og det er mye enklere å være på hugget hvis det er behov for å justere. Vi ser også effekt på ytelsen. Kyrne kommer stort sett raskere opp i produksjon og alle ligger høyere i ytelse etter kalving. I båsfjøset var avdråtten rundt 8 600 kg EKM, og vi har veldig godt håp om å øke den, sier de.
Sikker brunst med RePro™
Melkeroboten hos Aunan er selvsagt den nye V310, og den er utstyrt med både brunstregistreringsteknologien RePro™ og holdvurderingskamera.
– RePro™-systemet ble satt inn i august 2020, og jeg ville ikke vært en dag uten, sier Gunnbjørn, før han raskt legger til:
– For det har vi nemlig vært. Etter at vi hadde vendt oss til systemet, var det nede i vel 14 dager. Da ble vi virkelig klar over hvor nyttig det er, spesielt når en har mange dyr å følge med på. RePro™-systemet er noe vi virkelig bruker. Dataene om brunst og drektighet er det første jeg ser på om morgenen og det siste jeg sjekker om kvelden, forteller han. Både far og sønn er svært fornøyd med hvordan systemet fungerer.
– Det har vært ett feilslag siden vi tok det i bruk, og det gikk på ei ku som RePro™ bekreftet som drektig, men som ikke var det. Den største forskjellen med dette systemet er at du er så mye sikrere. Du trenger ikke spekulere på om kua er brunstig og du får en god indikasjon om kvaliteten på brunsten. Ser grafen på dataskjermen fin ut, er sjansen for en vellykket inseminering høy, sier Gunnbjørn.
De har hittil brukt dyrlege til drektighetsundersøkelse, men sier at den dagen de føler seg helt sikre på systemet, kan de komme til å droppe det.
Mye mer interessant
Med holdvurderingskameraet har de fått et mer aktivt verktøy i fôringa.
– Vi har delt inn kyrne i fire grupper ut fra blant annet hold, ytelse og alder, og bruker holdvurderingskameraet opp mot fôrplaner og kraftfôrtildeling. I det gamle båsfjøset justerte vi kraftfôret en gang i måneden. Da vi begynte i nyfjøset gjorde vi det hver uke, men etter at vi installerte holdvurderingskamera har vi justert vi hver 14. dag ved å flytte dyr mellom grupper. Fram til nå er det stort sett rådgiverne i TINE som har hjulpet oss med dette, for vi har hatt mer enn nok med opplæring og igangkjøring av det nye fjøset, men vi har også så vidt begynt å bruke hold-informasjonen selv, sier Gunnbjørn.
– Melkeroboten, holdvurderingskameraet og det nye fjøset gjør jo drifta faglig mye mer interessant. Vi får mye informasjon om hvert enkelt dyr og har fått større muligheter til å styre og påvirke drifta. Og vi får veldig synlige resultater med en gang, sier Magnus.
Han driver som snekker, men fra midten av mai og ut juli legger han hammeren på hylla og bruker all sin tid på gården. I følge faren er det et «must». Han roser også Magnus for å være med i helgene og ellers når han har anledning.
Uttalelser fra melkeprodusenter gjenspeiler deres egne erfaringer med å bruke DeLaval-produkter. Resultatene i uttalelser har ikke blitt bekreftet uavhengig, og DeLaval hevder ikke at resultatene er typiske. Faktisk ytelse og forbedring vil avhenge av en rekke faktorer, inkludert tidligere melkingspraksis, rase kyr, gårds- og vedlikeholdspraksis for besetningen. Uttalelser utgjør ikke garantier eller garantier for service eller ytelse.